Om depresjon – når livet mister farge

De fleste opplever perioder hvor livet kjennes tyngre enn vanlig. Vi kan være triste, skuffet eller utslitte etter krevende hendelser. Slike reaksjoner er en naturlig del av livet og går ofte over av seg selv.

Depresjon er noe mer.

Mange beskriver det ikke først og fremst som tristhet, men som en følelse av at livet gradvis mister farge. Det som tidligere ga glede eller mening, kjennes fjernt. Energien forsvinner, og selv små oppgaver kan oppleves uoverkommelige.

Noen kjenner på en vedvarende tyngde. Andre opplever mest tomhet – som om følelsene har blitt svakere eller vanskeligere å få kontakt med. For mange er det også en slitenhet som søvn ikke hjelper mot.

Hvordan kan depresjon oppleves?

Depresjon ser ikke lik ut hos alle.

Noen gråter mye. Andre gråter ikke i det hele tatt.

Noen trekker seg unna andre mennesker, mens andre fortsetter å fungere på jobb og i hverdagen, samtidig som de kjenner seg tomme og utslitte på innsiden.

Vanlige kjennetegn kan være:

  • vedvarende nedstemthet eller følelsesmessig tomhet

  • tap av interesse for aktiviteter man tidligere likte

  • lite energi og økt tretthet

  • søvnvansker eller stort søvnbehov

  • konsentrasjonsvansker

  • selvkritikk, skyldfølelse eller en opplevelse av ikke å være god nok

For noen blir selv det å stå opp om morgenen en stor utfordring.

Hvorfor blir vi deprimerte?

Depresjon har sjelden én enkelt årsak. Oftest utvikler den seg gjennom et samspill mellom livshistorien vår, belastninger vi har stått i, relasjonene våre og den situasjonen vi befinner oss i her og nå.

Noen utvikler en depresjon etter et tap, et samlivsbrudd eller en krevende livshendelse. For andre kommer den etter langvarig stress, ensomhet eller år med høye krav til seg selv.

Jeg møter også mennesker som ikke kan peke på én bestemt årsak. Det betyr ikke at depresjonen er mindre virkelig. Ikke alt som former oss, er lett å få øye på.

Å forsøke å forstå det som har skjedd

I terapi er jeg opptatt av å forstå depresjonen i sammenheng med menneskets livshistorie.

Noen ganger ser vi at den vokser frem etter en lang periode hvor egne behov har blitt satt til side. Andre ganger finner vi spor av tap, belastninger eller relasjonelle erfaringer som fortsatt påvirker hvordan man ser på seg selv og livet.

For mange følger depresjon også sammen med en sterk indre kritiker. Når vi over lang tid møter oss selv med krav, skyld eller skam, kan det gradvis tappe oss for energi og håp. Du kan lese mer om dette i artikkelen Den indre kritikeren.

Å forstå sammenhengene betyr ikke at depresjonen har én enkel forklaring. Men det kan gjøre det lettere å møte seg selv med nysgjerrighet fremfor bare frustrasjon.

Hva kan hjelpe?

Det finnes ingen rask løsning på depresjon, men det finnes god hjelp.

I terapi arbeider vi med å forstå det du står i, utforske følelsene som kan ligge under nedstemtheten, og gradvis finne tilbake til det som gir livet retning og mening.

For noen er det viktigste å få satt ord på det som har vært vanskelig. For andre handler det om å myke opp selvkritikken, finne nye måter å møte følelsene sine på eller gradvis komme tilbake til aktiviteter og relasjoner som gir næring.

Ved moderate og alvorlige depresjoner kan medikamentell behandling også være et viktig supplement til psykoterapi. Hva som er riktig behandling, må alltid vurderes ut fra den enkeltes situasjon.

Når bør du søke hjelp?

Det kan være lurt å ta kontakt med psykolog dersom nedstemtheten varer over tid, eller dersom den begynner å påvirke arbeid, studier, relasjoner eller livskvalitet.

Du trenger ikke vente til det blir uutholdelig.

Mange oppsøker psykolog lenge før de oppfyller kriteriene for en depresjonsdiagnose – rett og slett fordi livet har blitt tyngre å bære alene.

Hvis du kjenner deg igjen i noe av det som beskrives her, er du velkommen til å ta kontakt dersom du ønsker å utforske det videre i terapi.

Bestill time her.

Hvis du har tanker om at livet ikke er verdt å leve, er det viktig å søke hjelp så snart som mulig. Ta kontakt med fastlegen din, legevakt på 116 117 eller Mental Helse på 116 123. Ved akutt fare, ring 113.

Neste
Neste

Når uro setter seg i kroppen