Slik tenker jeg om terapi

Om hvordan jeg forstår psykiske vansker – og hva som hjelper

Når noen vurderer å gå i terapi, lurer de ofte på det samme: Hva skjer egentlig der? Hjelper det? Og er denne psykologen riktig for meg?

Det er gode spørsmål. Her vil jeg fortelle litt om hvordan jeg tenker – ikke som en fasit, men som et innblikk i hva som ligger til grunn for måten jeg arbeider på.

Symptomer gir mening

Mye av det vi strever med – angst, nedstemthet, selvkritikk, uro – kan oppleves som noe som bare rammer oss. Som om noe er i veien.

Jeg tenker annerledes om det.

Som regel gir reaksjonene våre mening når vi forstår sammenhengen de oppsto i. Angsten, tilbaketrekningen, behovet for å prestere – det var ofte måter å beskytte seg på, eller å høre til, en gang da det var nødvendig.

Problemet er at strategiene blir værende lenge etter at situasjonen har endret seg. Det som en gang hjalp oss å overleve, kan med årene bli det som begrenser oss.

Mye av det som styrer oss, ligger under overflaten

Vi liker å tro at vi vet hvorfor vi føler og gjør som vi gjør.

Men mye av det som driver oss, foregår utenfor det vi er bevisst klar over.

Vi kan reagere sterkere enn situasjonen tilsier, uten å vite hvorfor. Trekke oss unna akkurat når vi egentlig lengter etter nærhet. Bli stående i mønstre vi godt ser ikke tjener oss, men som vi likevel ikke kommer ut av.

Ofte er det fordi det finnes følelser og behov i oss som vi en gang lærte at det ikke var trygt å kjenne på. For å beskytte oss utviklet vi måter å holde dem på avstand – det vi i psykologien kaller forsvar. De var kloke og nødvendige den gang. Men de gjør samtidig at vi mister kontakt med deler av oss selv.

En stor del av terapi handler om å nærme seg dette varsomt: å få øye på det som virker i det skjulte, og gjøre litt mer av det ubevisste bevisst – i et tempo som er til å bære.

Følelsene våre vet noe

Følelser er ikke forstyrrelser som skal fjernes. De er signaler. De forteller oss noe om hva vi trenger, hva som er viktig for oss, hva som gjør vondt.

Når vi ikke får kjenne på dem, forsvinner de ikke. De melder seg på andre måter – som uro, tomhet, kroppslig spenning, eller en følelse av å være litt avskåret fra seg selv.

Derfor er jeg opptatt av å hjelpe deg nærmere følelsene dine. Ikke for at du skal bli overveldet av dem, men for at du skal kunne kjenne dem, forstå dem, og la dem få si det de har å si. Ofte er det nettopp her endringen ligger: når en følelse vi lenge har holdt borte, endelig får komme frem – og bli møtt.

Vi formes i relasjoner

Vi blir til i samspill med andre. Helt fra begynnelsen lærer vi, uten ord, hva vi kan forvente av nærhet: om vi blir møtt, om følelsene våre får plass, om vi må klare oss selv.

Disse tidlige erfaringene legger seg som indre mønstre vi tar med oss. De preger hvordan vi ser på oss selv, hvordan vi møter andre, og hvordan vi har det med oss selv når det blir vanskelig.

Derfor er jeg opptatt av sammenhengen mellom fortid og nåtid – ikke for å grave i fortiden for dens egen skyld, men fordi det vi har med oss, ofte spiller seg ut i livet vi lever nå.

Endring skjer i relasjonen mellom oss

Jeg tror ikke varig endring skjer gjennom teknikker alene.

Den skjer i en relasjon – i et trygt rom der du kan være ærlig, også om det du ellers holder for deg selv.

Noe av det mest virksomme er at mønstrene vi bærer med oss, ofte viser seg i selve terapirelasjonen. Måten vi forholder oss til andre på, kommer gjerne til syne også i møtet mellom deg og meg. Da kan vi utforske det sammen, der det skjer, mens det skjer – og her er det trygt å gjøre nettopp det.

Mye av det vi bærer på, har aldri fått ord. Noe har vi knapt turt å kjenne på alene. Når slike følelser og erfaringer får komme frem sammen med et annet menneske som blir værende, kan noe nytt skje. Ikke fordi vi har «forstått» det intellektuelt, men fordi vi har erfart – i kroppen og i relasjonen – at det kan være annerledes.

Kropp og følelser hører sammen

Jeg arbeider psykodynamisk og emosjonsfokusert, og er særlig opptatt av samspillet mellom kropp og psyke.

Mye av det vi strever med, viser seg ikke bare i tanker, men i kroppen – i uro, spenning, eller reaksjoner som er vanskelige å forstå. Derfor handler terapi for meg ikke bare om å tenke nytt, men om å kjenne, regulere og romme det som er vanskelig.

Ikke å fikse, men å forstå

Terapi handler for meg ikke om å reparere mennesker.

Det handler om å bli kjent med det som har formet deg, forstå reaksjonene dine innenfra, og gi rom for utvikling derfra.

Målet er ikke at alle vanskelige følelser skal forsvinne. Det er at de ikke lenger skal styre alt – at du får mer rom til å leve livet ditt slik du ønsker, og være nærmere den du egentlig er.

Lurer du på om terapi kan være noe for deg? Du er velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende prat – du trenger ikke ha en klar problemstilling for å begynne.