Når fortiden fortsatt lever i kroppen

Om traumer, nervesystemet og hvordan terapi kan hjelpe

Mange tenker at traumer handler om dramatiske hendelser – alvorlige ulykker, vold eller katastrofer. Det kan de være. Men traumer handler ikke bare om hva som skjedde.

De handler også om hvordan kroppen og nervesystemet reagerte da det skjedde – og om opplevelsen fikk mulighet til å bli bearbeidet.

Noen mennesker har opplevd én enkelt hendelse som setter dype spor. Andre har levd med belastninger over lang tid: uforutsigbare omsorgspersoner, følelsesmessig omsorgssvikt, mobbing, kritikk, krenkelser eller relasjoner hvor man aldri helt følte seg trygg.

Felles for mange er at fortiden ikke oppleves som helt over.

Den fortsetter å gjøre seg gjeldende i nåtiden.

Traumer handler om mer enn minner

Vi tenker ofte at minner lagres som en historie vi kan fortelle.

Traumatiske erfaringer lagres ofte annerledes.

De kan vise seg som kroppslige reaksjoner, sterke følelser eller automatiske mønstre som aktiveres uten at vi alltid forstår hvorfor.

Kanskje kjenner du at kroppen blir urolig når noen hever stemmen.

Kanskje reagerer du med skam når du får ros.

Kanskje trekker du deg unna mennesker som kommer for nær.

Eller kanskje du alltid føler at du må prestere, være flink eller passe på andre.

Dette er sjelden tilfeldige reaksjoner.

Ofte er de uttrykk for strategier som en gang var nødvendige for å beskytte deg.

Når kroppen aldri helt får slappe av

Traumer påvirker ikke bare tankene våre. De påvirker hele nervesystemet.

Noen lever med en kropp som alltid er i beredskap. De blir lett skremt, har vansker med å slappe av eller føler seg konstant på vakt.

Andre kjenner seg mer numne. Det kan være vanskelig å kjenne egne behov, glede eller kontakt med seg selv.

Noen veksler mellom disse tilstandene.

Det betyr ikke at noe er galt med deg.

Det betyr ofte at kroppen fortsatt forsøker å beskytte deg mot noe den en gang opplevde som farlig.

Relasjonelle traumer

Ikke alle traumer handler om enkeltstående hendelser.

For mange oppstår sårene i relasjoner.

Kanskje vokste du opp med en forelder som var uforutsigbar, kritisk eller følelsesmessig utilgjengelig.

Kanskje lærte du tidlig at dine egne behov måtte settes til side for å bevare kontakten med andre.

Slike erfaringer former ofte hvordan vi møter mennesker senere i livet.

Noen blir redde for å stole på andre.

Noen blir svært opptatt av å tilfredsstille.

Andre holder mennesker på avstand eller kjenner seg kronisk alene, selv sammen med andre.

Disse mønstrene kan oppleves som personlighet, men er ofte forståelige tilpasninger til tidligere erfaringer.

Terapi handler om trygghet før bearbeiding

Når vi arbeider med traumer, er målet ikke å presse frem minner eller sterke følelser.

Tvert imot.

Det viktigste er først å skape nok trygghet til at kroppen gradvis kan oppleve at den ikke lenger står alene med det som skjedde.

I terapi utforsker vi både hvordan tidligere erfaringer påvirker livet ditt i dag, og hvordan du kan utvikle nye måter å møte deg selv og andre på.

For noen handler dette om å forstå sammenhengene.

For andre handler det om å lære å regulere følelser og kroppslige reaksjoner.

Og for noen kan det være riktig å arbeide mer direkte med traumatiske minner.

Hva er EMDR?

EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing og er en veldokumentert behandlingsmetode for traumer og belastende livshendelser. Den er blant annet anbefalt av Verdens helseorganisasjon for behandling av posttraumatisk stress.

Metoden bygger på at hjernen har en naturlig evne til å bearbeide erfaringer. Etter overveldende opplevelser kan denne prosessen bli stående fast. Minnene kan da fortsette å oppleves som om de skjer her og nå, selv om hendelsen ligger langt tilbake i tid.

I EMDR arbeider vi strukturert med disse minnene samtidig som oppmerksomheten stimuleres gjennom blant annet øyebevegelser eller annen vekslende stimulering.

Målet er ikke å slette minnene.

Målet er at de skal bli nettopp minner – noe som har skjedd, uten at kroppen reagerer som om det fortsatt skjer.

Er EMDR riktig for alle?

EMDR passer ikke nødvendigvis for alle, og det er heller ikke alltid første steg.

Noen trenger først tid til å bygge trygghet, stabilitet og gode strategier for følelsesregulering.

Derfor tilpasses behandlingen alltid den enkelte.

I min praksis bruker jeg EMDR som én av flere metoder. Den inngår i en integrativ tilnærming hvor vi ser hele mennesket – livshistorien, relasjonene, kroppen og det som skjer her og nå.

Det som en gang var nødvendig, trenger ikke styre resten av livet

Mange som har levd med traumatiske erfaringer lenge, tror at reaksjonene deres er en del av personligheten.

At de alltid kommer til å være urolige.

Alltid passe på.

Alltid tvile på seg selv.

Men det vi lærer gjennom relasjoner, kan også forandres gjennom nye relasjoner og nye erfaringer.

Traumer handler ikke om svakhet.

De handler om hvordan mennesker forsøker å overleve.

Og heldigvis har nervesystemet en bemerkelsesverdig evne til å lære, reparere og finne tilbake til trygghet.

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, kan terapi være et sted hvor fortiden gradvis får mindre makt over nåtiden.

Du er velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan jeg kan hjelpe.

Dette er et følsomt tema. Opplever du reaksjonene som overveldende eller vanskelige å stå i alene, kan jeg hjelpe deg å finne riktig støtte.